I sin rykende ferske digitaliseringsstrategi Fremtidens digitale Norge har regjeringen lansert et mål om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk kunstig intelligens (KI) i løpet av 2025, og 100 prosent innen 2030. Det er ikke tvil om at KI har et stort potensial og kan være med å løse flere av de store utfordringene vi står ovenfor. Samtidig ser vi allerede flere utfordringer knyttet til bruken av KI. Det er også stor usikkerhet knyttet til hva KI vil bety for samfunnsutviklingen på sikt. I årets siste D-box nettverksmøtet satte vi KI på dagsorden med fokus på bruker og verdi, og vi stilte oss spørsmålet: Hvordan forholder vi oss til KI og hvordan bruker vi det?
Offentlig sektor står overfor flere komplekse utfordringer som ikke kan håndteres med konvensjonelle fremgangsmåter. Det gjelder store samfunnsutfordringer som utenforskap, klimakrisen, samfunnssikkerhet og behov for arbeidskraft, men også mindre floker som krever transformasjon og samarbeid mellom flere aktører. Fellesnevneren er at de er unike og at det derfor ikke finnes én universell oppskrift på hvordan vi kan løse dem. De har behov for skreddersydde prosesser. Men det finnes praksiser som kan hjelpe oss, både med hvordan vi organiserer arbeidet og hvordan vi utforsker dem for å skape systemiske endringer som løser opp i flokene. Systemorientert design byr på flere slike praksiser.
Kan det å illustrere tillitsreformen som et Buzz Wire spill i en ‘tåkeboks’ hjelpe oss å forstå hvordan det kan oppleves å jobbe med tillitsreformen - og med utgangspunkt i det tenke nytt om hvordan reformen kan nå målene sine bedre: økt tillit innad i offentlig sektor, og mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne? På D-box konferansen i 2023 konkluderte vi med følgende: Skal vi jobbe kunnskapsbasert må vi utvide kunnskapsbegrepet. Og det er nettopp dette en gruppe studenter ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo har gjort. De har omsatt innsikt om ulike tiltak og temaer i offentlig sektor til en litt utradisjonell type kunnskap formidlet gjennom en historie. Hensikten er å stimulere til nye tanker, nye diskusjoner, nytt engasjement og nye svar.
Det finnes mange ulike metoder og verktøy som hjelper oss å jobbe brukerorientert og finne nye, innovative løsninger. Utfordringen er å vite hva man skal bruke når, og hva gjør man når utfordringsbildet er så uoversiktlig at man ikke ser en klar vei fremover...? Eksperimentering tar oss fra innsikt til handling, selv når vi føler oss handlingslammet - og reduserer både risiko, tid og kostnader i komplekse utviklingsløp. Det er også en metode som egner seg å bruke på komplekse samfunnsutfordringer som krever systemendringer og omstilling.
I takt med at tverrfaglig samarbeid blir viktigere, øker også forventningene til at slike samarbeid skal fungere godt og gi god effekt. Tidlig fase er spesielt viktig, men det er ikke alltid tydelig hvilke aktører som skal være involvert eller hva de skal levere. For å gjøre komplekse temaer mer forståelig og gjøre det enklere å jobbe sammen om dem har noen designere begynt å utvikle og teste verktøy kalt Tangible Tools. Tangible Tools er fysiske verktøy som tar i bruk metaforer for å kunne kommunisere på tvers av arbeidssjargong, hierarki og kultur
Det er noen viktige fellestrekk i utfordringsbildet for offentlig sektor: strammere økonomiske handlingsrom, mangel på arbeidskraft og kompetanse, og flere komplekse og sammensatte problemer. Samtidig er det noen fellesnevnere når det gjelder løsninger: vi må ta utgangspunkt i de reelle problemene og treffe brukeren bedre. Først da får vi den effekten vi ønsker. Disse likhetene gir et godt utgangspunkt for å lære av hverandre. D-box inviterer derfor til nettverk for innovasjon i offentlig sektor for tredje år på rad. 17 virksomheter og kommuner er allerede med og det er plass til noen få til.
